Det ska jo ikkje møje te for å forstå at me i Påsken legge på oss! E jo ikkje någe aent forkus enn MAD! Å ikkje e me (PO å meg) vanskelige å påvirka. Men forskjellen på oss to, e jo at eg faktisk bler syge når eg spise for møje. Sjikkeligt irriterane, når nåttå komme, då spyr eg! Sure å ringe, me magekramper. Å når eg rekne ud ka eg har spist, ja, då e det faktisk mindre nå enn ka eg pleide å gjør.
Så nå har eg minska maden - igjen! (minska, ikkje slutta)
Me reiste vekk litt i påsken...
Sånn såg det ud hjemma før me reiste te hyttå. Minusgrader, men snøfritt!!!
Mens på hyttå såg det sånn ud, å me fant IKKJE vann. Så me måtte bare samla snø, å smelta det for å konna vaska opp, vaska hender å litt å drikka. Det me sko drikka smelta eg i ei egå gryda, å kokte det. Hadde me visst der ikkje va vann, hadde me ikkje reist. Men det jekk nå godt, så det va greit å ikkje veda...
Formålet me turen va jo å fjerna litt trer, å PO gleda seg te å bruga motorsagå. Å han sporte ka trer me sko ta, å det va itte det fysta han tog, at eg blei klar øve at maen aldri hadde tatt i ei motorsag før. Langt mindre felt store bjørketrer. Djises! Men min kjerist e flinke te ALT, så det gjekk så godt (kjerestetilliten e høge).
Va me å jobba eg og, bar vekk riset å henta på vedkubbar. Å ikkje minst, eg lagte mad å sørga for at maen ikkje jekk tyste. Multitasking!
Her har me felt to trer, men når helgå va øve hadde me tatt 5! Minne om å se sjikkeligt på den sinnsykt dyra sagå me har - kjypt på
Jula - å hjelmen i baggronnen. Virka så juling! (fått av'an far)
Eg pynta litt te påske og, sjøl om me va oppe helgå før påsken bjynte sjikkeligt. Me reiste hjem på syndagen, for PO sko jobba litt på gamlejobben mens han venta på udreise te nordsjøen. Å eg sko jobba heile onsdagen. Ittepå sko me jo reisa te Erfjord å besøga familien hans. Men sånn sko det ikkje gå, for onsdagskveld fekk maen mail, å måtte reisa ud på fredag. Å det va aller fyste tur som nordsjøarbeidar, så dette va nytt for oss begge.
Det viste seg å vera ganske så kjipt å vera nordsjøenka, tatt i betraktning min avhengighed te maen. Eg savn'an så møje at det gjør vondt. Meste litt flaut, der eg på 1. påskedag satt å grein for eg nettop hadde snakt me'an i telefonen. Men sanneligt, for fyste gang i heila mitt liv trøsta far meg me å sei at det konne han godt forstå va vanskeligt (verden står'kje te påske). Å at det nok bler bedre te neste gang hvertfall....
Å eg har klart meg te nå!
Det så e litt domt e å laga mad kun te seg sjøl. Men nå kan eg hvertfall laga mad bare eg lige. Så det har eg jort.
I går lagte eg tacosuppa. Mmmmmmm, seie nå bare eg!
Eg brukte:
1 boks tomater
2 ferske tomater
1 raspa gullerod (gulrot)
litt paprika
ca. 300 g kjøttdeig
litt madfløde (bilde øve)
chili, å div. krydder
Vita hjertegod kvidost som topping!!!
Kan godt sei at det IKKJE smakte vondt....
Men det jor ikkje disse heller!!!
Beste banancupcakes eg har lagt. Å det takke eg Ingrid Hancock Bjerkenes si oppskriftsbog "
cupcakes, lag dem selv" for. ALLE oppskriftene eg har prøvd fra bogå e blitt sjikkeligt goe! Hadde lagt sjokoladekrem og te, men den frøys eg bare ner, for di va så goe uden.
Disse koste me (meg, ynstadotter, svigersønn å barnabarn) oss me på mandag - eg me dårlige samvittighed for det va jo ein diettdag egentligt - mens barnabarnet mitt lekte seg i geo.parken.
