Eg har i lengre ti hatt problemer me å sova. Å det gjør meg volsomt sleden. Så når eg sko stå opp i dag jekk det heilt gale. Eg svimla så eg datt heilt om på soveromsgolvet. Du kan sei at eg følte meg ein liden tanke Vertigo. Ikkje nok me at eg følte meg elendige der eg låg å såg opp i tage, så kom honden i ein felande fart for å sjekka ud bråge. Å finna madmorå på golvet va visst av den kjekke sorten, for lograne hale å kalde, blaude snute va det eg fekk oppleva di neste 30 sekundane.
Spytta ud litt lange halehår, å fekk kravla meg opp av golvet å sjangla meg inn på badet for å stella meg. Ei lokka at eg sko te naprapat Elin akkurat den dagen.
Når eg bare satt stille merka eg ikkje så møje, så at eg kjørte te timen jekk strålande. Vel inne hos verdens sødaste å flinkaste naprapat, fortelde eg ka så va skjedd. Joda, hu klemde å masserte, kløyb å trykkte så snått å tårer rant på meg. Eg går te Elin ein gang i mnd'en å dette va andre gang hu klarte å få meg te å grina. Sinnsykt vondt! Men hu lovde at eg sko ble bedre nå!
Eg kom meg godt hjem, å e søren så trøtte. Konne sikkert sove i timar nå, men det får ble te nåttå.
Nå må eg gå på trening!
Det besta e jo at eg ikkje e heilt vertigo lengre....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar